HEJ
http://www.inaceciliekitty.blogg.no
http://www.inaceciliekitty.blogg.no
http://www.inaceciliekitty.blogg.no
http://www.inaceciliekitty.blogg.no
http://www.inaceciliekitty.blogg.no
hejdå :-)
dont hate me
11/01/2009
10/25/2009
jeg vurderer å bytte tilbake til blogg.no
VET, LOLOLOL, frøken klarer aldri bestemme seg, vet.
Men jeg blir lei av ting så sinnsykt fort, blogspot er enklere med design enn blogg.no, men det klarer jeg fint. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøreee, frustrerende.
De som faktisk leser bloggen min får sikkert noia for hvor mange ganger jeg bytter iløpet av et år. Men forandring er fint, jeg liker det. WTF skal jeg gjøre, luksusproblem.
Hva synes du??? :c
Men jeg blir lei av ting så sinnsykt fort, blogspot er enklere med design enn blogg.no, men det klarer jeg fint. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøreee, frustrerende.
De som faktisk leser bloggen min får sikkert noia for hvor mange ganger jeg bytter iløpet av et år. Men forandring er fint, jeg liker det. WTF skal jeg gjøre, luksusproblem.
Hva synes du??? :c
10/24/2009
Don't need to tell me
Idag har jeg vært med andreas. Vi har lagt inn nintendo 64 spill på skolepcen min, tatt bilder ute og gjort random ting. Gøygøy. Ellers er jeg litt smådeppet fordi jonas ikke kommer imorgen. Får ikke sett han på antagelig en måned, det er teit. Så andreas erstatter jonaspus imorgen. We'll have fun ^-
Jada særingeeeer.
Hejdå
Jada særingeeeer.
Hejdå
10/22/2009
I can be the smile you don't want
Melk, lekser, kjærlighet, trøtt, stalker, cola, cookies, løver, tegne, diamanter, ioner, you me at six, gul bil, trøtt
What a day.
Jeg er kronisk rar hehehehee
Jeg vil ha monroe piercing, ville jeg kledd det? Jonas vil at jeg skal ta på leppen. Hmm...
Men nå venter potetene, hejdå.
What a day.
Jeg er kronisk rar hehehehee
Jeg vil ha monroe piercing, ville jeg kledd det? Jonas vil at jeg skal ta på leppen. Hmm...
Men nå venter potetene, hejdå.
10/20/2009
Does it offend you, yeah?
Hej och hopp!!!1
Jeg klarte å bruke 1500 kroner idag, he-he, not good. Jeg har kjøpt øyenskygge, eyeliner, diverse koster +, et par sko, øredobber, undertøy og koss headset. Sykt digg å endelig høre på med bra lyd. Jeg er liksom vandt med random ødelagte sprengte øreplugger. Herligt, nå skal jeg straks hoppe i dusjen.
Hejdå!
Jeg klarte å bruke 1500 kroner idag, he-he, not good. Jeg har kjøpt øyenskygge, eyeliner, diverse koster +, et par sko, øredobber, undertøy og koss headset. Sykt digg å endelig høre på med bra lyd. Jeg er liksom vandt med random ødelagte sprengte øreplugger. Herligt, nå skal jeg straks hoppe i dusjen.
Hejdå!
10/19/2009
La meg fortelle deg om min dag
Denne kaffen smaker dritt, men flasken er fin (så lenge man tar vekk lappene på den)
Idag har jeg fått to nye venner, haha!
Idag har jeg vært med andreas
Jeg har sett litt av harry potter 6
Jeg har spist mentos, noe som gjorde vondt for tennene mine
Jeg har spist for mye sjokolade, fy
Nå er det snart fire dager igjen til Jonas kommer
Jeg gleder meg som en liten unge
Igjen var jeg rebell og drakk om resten av melken
Imorgen skal vi ha internasjonal dag - od - thing - greie, awesum
10/18/2009
Del 1 av noe jeg ikke vet hva skal bli
Hmm, ok, jeg har bestemt meg for å legge ut en tekst her, som jeg har skrevet selvsagt. Setter pris på at ingen kopierer den (ikke at noen vil gjøre det men... hehee). Den ligger også ute på deviantart.com. Yesda, don't kill me. Jeg har forresten ikke forandret noe på den, dette er vel første utkast. Så det kan hende det er noen småfeil litt her og der og muligens noe rot. Dette er forøvrig del 1, aner ikke om det kommer noen del 2. Vi får se.
Endelig satt vi her. Hjem. Om noen timer ville jeg gå over dørstokken. Den samme dørstokken jeg hadde gått over så utallige mange ganger. Jeg ville vri om den samme nøkkelen i den samme låsen som jeg hadde gjort siden jeg var syv år gammel. En syv år gammel liten jente. Åh, så mye jeg ikke visste den gangen. Hva fremtiden skulle bringe. Inntrykkene, gledene, sorgene og menneskene jeg skulle opplevde. Så utrolig mye. Jeg ble sittende å se ut av vinduene. Gatelysene var det eneste som lyste opp gatene nå. Nesten ingen hus hadde lys i vinduene. De mørklagte husene inneholdt mennesker som sov og drømte. Kanskje noen hadde mareritt. Menneskene som levde i hver sin lille boble. Bobler som ville krasje med hverandre og skape reaksjoner. Noen endte som bitre fiender, andre fant den andre delen av seg selv. Noe de hadde savnet hele livet, men endelig fant. På en bar, i en matbutikk, i en park. Et smil la seg over munnen min. Blikket mitt falt på han som satt ved siden av meg. Min andre del. Den jeg hadde savnet i de årene jeg hadde levd hittil. Den som kjente meg bedre enn meg selv.
Men akkurat som sene sommernetter sluttet ting altfor tidlig. Kjærlighet varte ikke evig. Ikke livet heller. Vi alle fikk en kort sjanse til å gjøre inntrykk på andre mennesker og tingene rundt oss. Enten det var til folk rundt oss eller folk rundt i hele verden. Enten vi var ensomme eller populære vil vi alltid ha gjort et inntrykk. Når alt kom til alt handler livet i stor grad om tilfeldigheter. Ting vi egentlig ikke styrer. Vi bestemmer oss for å gjøre ting som påvirker andre mennesker. Vi mennesker tror vi styrer så mye. Vi styrer livene våre, valgene våre, ordene våre. Det er vel riktig på en måte. Men vi hadde ikke styrt livene våre på en spesiell måte, tatt de valgene vi tar eller sagt det vi sier om det ikke var noe som inspirerte eller påvirket oss. Vi mennesker tror vi er så unike. Hvert menneske er unikt. Men om alle er unike, gjør ikke det oss like? Tankene mine ble stoppet av stemmen hans. «Tenk at vi sitter her etter alt.», sa han kort. Han så på meg og smilte et halvhjertet smil. Jeg så ned. Han visste det. Noen ganger føltes det ut som at han kunne se inn i fremtiden. Øyelukkene mine føltes tunge, og jeg kjente sorgen trenge seg på. Jeg ville dytte den vekk, bare noen minutter til. Men det var vanskelig. Han tok hånden min og klemte den. Jeg flyttet blikket fra føttene mine og opp til han. Siste gang? Han smilte litt bredere til meg nå. Jeg flyttet meg mer mot han. Så på han. Selv om han gikk i jeans, hvit t-skjorte, en slitt rød skjorte og noen like slitte converse sko hadde han et utstråling som en mann i 5000 kroners dress. Det mørke håret hans sto i kontrast med den hvite huden. Et par lyseblå øyne så på meg.
En velkjent hånd la seg om kinnet mitt. Et par velkjente lepper traff mine. Jeg lukket øynene. Jeg kjente en blanding av sommerfugler i magen og sorg. For første gang i natt kjente jeg frykt, men blandet med en glede. En glede jeg ikke kom til å kjenne på lang tid igjen. Kanskje jeg aldri kom til å kjenne den igjen. Jeg ville ikke miste noe så velkjent. Det rev meg i stykker. Men akkurat dette kunne jeg ikke styre. Ikke engang han. Leppene forsvant fra mine. Jeg kunne ønske kysset varte for alltid. Jeg kunne ønske jeg visste at jeg ville få det kysset resten av livet mitt. Når jeg ville, så ofte jeg ville. Enten jeg var en forelsket tjueåring eller gammel syttiåring. Jeg så fort ut av vinduet. Det kjentes ut som at noen slo så hardt de kunne i magen min. Jeg kjente tårene presset seg frem og suget i magen hadde drept alle sommerfuglene. Jeg kjente igjen dette. De gatene jeg først hadde sett han. Han klemte hånden min og jeg så på han. Siste gang. Jeg ristet svakt på hodet. «Nei.», mumlet jeg, mest til meg selv. Skulle jeg bare la alt bli borte? Jeg skalv. Jeg var kvalm. Jeg ble overveldet av alle slags følelser. Men ingen bra. Bare vonde følelser, det kjentes ut som noen skrapte meg på innsiden. Bussen sakket ned farten. Øynene mine møttes hans. Han kysset meg på pannen. Hånden forsvant fra min. «Vi sees», sa han stille. Han smilte igjen. Men øynene hans skrek av sorg. På innsiden var han ikke noe bedre enn meg. På innsiden ble han også revet i stykker. Jeg presset fram et lite smil, som var like uekte som hans. Jeg så han reise seg, snu ryggen til meg og gå ut av bussen. Jeg ville skrike etter han, løpe etter han, be han om å stoppe. Men jeg var lammet. Lammet av sorg, sjokk og mørket. Av hvor mørk fremtiden virket. Endelig fikk tårene slippe igjennom. Jeg prøvde å tørke de vekk, men ikke til noe særlig nytte. Kinnene mine var like våte sekunder etterpå. Til slutt bare lot jeg de renne. Virkeligheten hadde truffet meg som et slag i ansiktet. Jeg kom ikke til å se han igjen.
Endelig satt vi her. Hjem. Om noen timer ville jeg gå over dørstokken. Den samme dørstokken jeg hadde gått over så utallige mange ganger. Jeg ville vri om den samme nøkkelen i den samme låsen som jeg hadde gjort siden jeg var syv år gammel. En syv år gammel liten jente. Åh, så mye jeg ikke visste den gangen. Hva fremtiden skulle bringe. Inntrykkene, gledene, sorgene og menneskene jeg skulle opplevde. Så utrolig mye. Jeg ble sittende å se ut av vinduene. Gatelysene var det eneste som lyste opp gatene nå. Nesten ingen hus hadde lys i vinduene. De mørklagte husene inneholdt mennesker som sov og drømte. Kanskje noen hadde mareritt. Menneskene som levde i hver sin lille boble. Bobler som ville krasje med hverandre og skape reaksjoner. Noen endte som bitre fiender, andre fant den andre delen av seg selv. Noe de hadde savnet hele livet, men endelig fant. På en bar, i en matbutikk, i en park. Et smil la seg over munnen min. Blikket mitt falt på han som satt ved siden av meg. Min andre del. Den jeg hadde savnet i de årene jeg hadde levd hittil. Den som kjente meg bedre enn meg selv.
Men akkurat som sene sommernetter sluttet ting altfor tidlig. Kjærlighet varte ikke evig. Ikke livet heller. Vi alle fikk en kort sjanse til å gjøre inntrykk på andre mennesker og tingene rundt oss. Enten det var til folk rundt oss eller folk rundt i hele verden. Enten vi var ensomme eller populære vil vi alltid ha gjort et inntrykk. Når alt kom til alt handler livet i stor grad om tilfeldigheter. Ting vi egentlig ikke styrer. Vi bestemmer oss for å gjøre ting som påvirker andre mennesker. Vi mennesker tror vi styrer så mye. Vi styrer livene våre, valgene våre, ordene våre. Det er vel riktig på en måte. Men vi hadde ikke styrt livene våre på en spesiell måte, tatt de valgene vi tar eller sagt det vi sier om det ikke var noe som inspirerte eller påvirket oss. Vi mennesker tror vi er så unike. Hvert menneske er unikt. Men om alle er unike, gjør ikke det oss like? Tankene mine ble stoppet av stemmen hans. «Tenk at vi sitter her etter alt.», sa han kort. Han så på meg og smilte et halvhjertet smil. Jeg så ned. Han visste det. Noen ganger føltes det ut som at han kunne se inn i fremtiden. Øyelukkene mine føltes tunge, og jeg kjente sorgen trenge seg på. Jeg ville dytte den vekk, bare noen minutter til. Men det var vanskelig. Han tok hånden min og klemte den. Jeg flyttet blikket fra føttene mine og opp til han. Siste gang? Han smilte litt bredere til meg nå. Jeg flyttet meg mer mot han. Så på han. Selv om han gikk i jeans, hvit t-skjorte, en slitt rød skjorte og noen like slitte converse sko hadde han et utstråling som en mann i 5000 kroners dress. Det mørke håret hans sto i kontrast med den hvite huden. Et par lyseblå øyne så på meg.
En velkjent hånd la seg om kinnet mitt. Et par velkjente lepper traff mine. Jeg lukket øynene. Jeg kjente en blanding av sommerfugler i magen og sorg. For første gang i natt kjente jeg frykt, men blandet med en glede. En glede jeg ikke kom til å kjenne på lang tid igjen. Kanskje jeg aldri kom til å kjenne den igjen. Jeg ville ikke miste noe så velkjent. Det rev meg i stykker. Men akkurat dette kunne jeg ikke styre. Ikke engang han. Leppene forsvant fra mine. Jeg kunne ønske kysset varte for alltid. Jeg kunne ønske jeg visste at jeg ville få det kysset resten av livet mitt. Når jeg ville, så ofte jeg ville. Enten jeg var en forelsket tjueåring eller gammel syttiåring. Jeg så fort ut av vinduet. Det kjentes ut som at noen slo så hardt de kunne i magen min. Jeg kjente tårene presset seg frem og suget i magen hadde drept alle sommerfuglene. Jeg kjente igjen dette. De gatene jeg først hadde sett han. Han klemte hånden min og jeg så på han. Siste gang. Jeg ristet svakt på hodet. «Nei.», mumlet jeg, mest til meg selv. Skulle jeg bare la alt bli borte? Jeg skalv. Jeg var kvalm. Jeg ble overveldet av alle slags følelser. Men ingen bra. Bare vonde følelser, det kjentes ut som noen skrapte meg på innsiden. Bussen sakket ned farten. Øynene mine møttes hans. Han kysset meg på pannen. Hånden forsvant fra min. «Vi sees», sa han stille. Han smilte igjen. Men øynene hans skrek av sorg. På innsiden var han ikke noe bedre enn meg. På innsiden ble han også revet i stykker. Jeg presset fram et lite smil, som var like uekte som hans. Jeg så han reise seg, snu ryggen til meg og gå ut av bussen. Jeg ville skrike etter han, løpe etter han, be han om å stoppe. Men jeg var lammet. Lammet av sorg, sjokk og mørket. Av hvor mørk fremtiden virket. Endelig fikk tårene slippe igjennom. Jeg prøvde å tørke de vekk, men ikke til noe særlig nytte. Kinnene mine var like våte sekunder etterpå. Til slutt bare lot jeg de renne. Virkeligheten hadde truffet meg som et slag i ansiktet. Jeg kom ikke til å se han igjen.
Drop Dead
I DIES.
Fordi jeg vil ha denne genseren så forferdelig mye at jeg snart får spasmer. He-he. Jeg trenger en med visa eller noen som kan bestille på nett. Så jeg klikker fordi jonas ikke svarer. Jeg skal HA DEN JÆVLA GENSEREN, uansett hva. Den er forresten på salg. Jeg dør og skrev nettopp et sikkert sykt uinterressant innlegg om en genser. Jeg vil ha Hadouken! tskjorte og noe mer også. JONASPELLDEGPÅ :c
Jeg er rik.
Hade :-D
Emo
Hej och hopp!
For øyeblikket svir tennene mine så sykt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg og jeg hører på my chemical romance. Hehehehe, faktisk, fordi jeg drømte om dem igår natt. Tok det som et tegn. Jeg drømte også at jeg klippet av meg sånn 20 cm av håret mitt, det tok jeg ikke som noe tegn. Jeg tror jeg har fobi mot å klippe håret mitt (ikke pannluggen dog), det har resultert noen skikkelig slitte tupper. Dessuten har jeg de 3 siste dagene fått kronisk luehår fordi jeg har blitt avhengig av luene mine. Fordi rommet mitt er kaldt og Norge generelt er kaldt.
Jeg er alene hjemme og har låst døren. Tilfølge en gæren bøssbærer bryter seg inn når jeg ikke åpner døren og de ser at tven er på. Men det er faktisk MINE 50-kroner mamma vekket meg klokken 10 for, så JEG kunne gi dem det. Fordi hun er hos farmor og farfar. Skal jeg fortelle deg en ting? Jeg liker ikke åpne døren for fremmede folk, selvom de har bøsser. Dessuten ser jeg halvdød ut fordi jeg bare har sovet 5 timer. Så tror vi dropper det jeg.
For øyeblikket svir tennene mine så sykt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg og jeg hører på my chemical romance. Hehehehe, faktisk, fordi jeg drømte om dem igår natt. Tok det som et tegn. Jeg drømte også at jeg klippet av meg sånn 20 cm av håret mitt, det tok jeg ikke som noe tegn. Jeg tror jeg har fobi mot å klippe håret mitt (ikke pannluggen dog), det har resultert noen skikkelig slitte tupper. Dessuten har jeg de 3 siste dagene fått kronisk luehår fordi jeg har blitt avhengig av luene mine. Fordi rommet mitt er kaldt og Norge generelt er kaldt.
Jeg er alene hjemme og har låst døren. Tilfølge en gæren bøssbærer bryter seg inn når jeg ikke åpner døren og de ser at tven er på. Men det er faktisk MINE 50-kroner mamma vekket meg klokken 10 for, så JEG kunne gi dem det. Fordi hun er hos farmor og farfar. Skal jeg fortelle deg en ting? Jeg liker ikke åpne døren for fremmede folk, selvom de har bøsser. Dessuten ser jeg halvdød ut fordi jeg bare har sovet 5 timer. Så tror vi dropper det jeg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
